En liten (stor og lang) musehistorie

Nusselig spissmus

Nusselig spissmus

Ved flere anledninger har jeg hatt musebesøk. Ikke av de gledelige sådan, snarere tvert i mot.

Første vinteren i hus klappet fella igjen ikke mindre enn elleve ganger oppe på loftet. Nå er dette et kaldloft, så det er naturlig at det er noen kryp der, men siden jeg har soverom under kan jeg spare meg for discodansingen natterstid.

Høstglede
Da jeg kom fra Oslo og ut på skauen en gang i høst lå det «visittkort» fra kjøleskapet, bortover benken og frem til kurven med epler. Jeg vasket ned huset, satte opp feller, tettet tidligere musehull på nytt. Det så lenge ut til at musa var borte for denne gang. På loftet gikk to i fella, og vi trodde vi hadde fanget synderne.

I slutten av januar begynte katta å oppføre seg rart. Hun fant to plasser på kjøkkenet der hun lå og stirret tilsynelatende inn i veggen. På begge plassene er det smale sprekker mellom kjøkkenskap, og etter å ha tenkt meg litt om hentet jeg lommlykt for å lyse inn i sprekken. Jeg kunne se at det lå noe rusk og rask der, og sa til pus at nå kunne hun finne på noe annet å drive med enn å ligge der å stirre. Ettersom jeg er mye aleine i huset skvetter jeg til om jeg hører kraslelyder natterstid. En kveld tok jeg tak i lommelykta (en tung stor sak) en kveld jeg hørte skikkelig romstering. Jeg trodde det kom fra den ytterste gangen. Nei, der var det helt stille. Jeg gikk til sengs og sovnet fra det hele. En time etter våknet jeg av at katta romsterte noe helt infernalsk nede. Hun får slike raptuser natterstid, og det er så utrolig irriterende. Jeg kjeftet skikkelig på henne (det har aldri hjulpet, men pedagogisk framtoning hjelper enda mindre), og så gikk jeg til sengs igjen.

Dette mønsteret har gjentatt seg over en lengre periode, og vi har faktisk lurt på om pus begynner å bli tomlete på side eldre dager. Makan til romstering skal en lete lenge etter! Så begynte det å lukte. Det luktet dau mus. En søtlig, umiskjennelig lukt du aldri vil glemme. Jeg har den godt i minne fra min tid på Garasjen, da huseieren la ut musegift i garasjen, og alle som spiste av den gikk inn i veggen der jeg bodde for å finne vann…

Lukt fra helvete
Det luktet verre og verre for hver dag som gikk, og i ett hjørne i den innerste gangen luktet det spesielt ille. Til tross for sprengkulde ute måtte jeg ha gjennomtrekk. På et tidspunkt løftet jeg opp sofaen i stua for å se om det kunne ligge et kadaver der, men jeg skjønte det var et skudd i blinde. Mus i vegg trenger tid på å råtne, og da må man bare stå det ut. Allikevel var det rart at lukta bare ble mer og mer intens.

I desperasjon etter å finne svar tenkte vi å ta pus på alvor. På ny hentet vi lommelykta og kikket inn i sprekkene – der hun daglig lå og stirret. Hm, var det ikke….musemøkk? Men kanskje litt stor?? Vi demonterte den underste delen av benken og joda, her var det mer av samme lort. Og vi så også at det langs rørene fra kjeller var åpent hull. Jeg fylte i bygningsskum og tettet, lortene ble støvsuget opp, men uroen ville ikke legge seg. Jeg bråvåknet neste natt og kom på at forrige huseier lot det stå igjen en boks med musegift innerst i benkeskapet på kjøkkenet. Og da katta gjentatte ganger ville inn i der neste dag tok jeg dørene helt opp og kikket HELT inn. Det burde jeg ha gjort før, for da hadde jeg sett at innerst i hjørnet, bak alle vaskemidler etc hadde et lite dyr hamstret teposer og sjokoladepapir og sitronskiver…og halve esken med musegift var også spist opp. Og rundt lå disse voldsomme lortene spredt. Jeg sjekket på internett for å se hvor stor en muselort kan bli, og den kan faktisk bli over 1 cm lang!!

Etter middag på fredagskvelden bestemte jeg meg for å fyre i peisen, og i tussmørket skulle jeg snu det gigantiske tv-bordet (står på hjul) inn mot peisestua. Da jeg hadde flytta TVn nesten rundt så jeg en skygge på golvet der tv-bordet hadde stått. Jeg skrek selvfølgelig til og ropte til Baronen om at han måtte komme ned fra andre etasje og se om dette virkelig var hva jeg mistenkte. Ingen av oss turde slå på taklyset i forfjamselsen, så Baronen hentet lommelykt, og der du, i scenelyset fra lommelykta, der lå et monster av en ROTTE!!!! En ROTTE INNE I HUSET. Vi har levd sammen over lang tid, under samme tak… Så det har katta gjort natterstid – hun har løpt rundt og jaget rotta. Hun har passet på at den ble under tv-bordet og løp rundt og rundt for å passe på at den ikke stakk av. Vi har sittet og sett på tv flere kvelder over en 14-dagers periode uten å se at monsteret lå der…

Etter mye om og men er rotta skyflet opp og ut, golvene er vasket med klorin, og husets gode lukt er tilbake. Men dette kommer jeg nok til å ha mareritt om i lang tid…

I rampelyset

I rampelyset

Str 38 +
Str 38 +

ROTTE

ROTTE

Dette innlegget ble publisert i Musehistorier og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til En liten (stor og lang) musehistorie

  1. Audhild sier:

    Sånn er det med hus i skogen…. Vi har ikke hus i skogen, men en pus som tar med mus inn for å leike… Rotter har ikke Turte tatt med inn heldigvis, hun holder seg til de søte små musene, (som ikke er enkle å fange). Kjenner godt til hvor ille det lukter når en mus begynner å råtne – hos oss var det bare å bruke luktesansen for å lokalisere «liket» – under kjøleskapet. Sjelden har det vært så reint under vårt kjøleskap som etter at musekadaveret var ute av huset.

    • ktmcleopatra sier:

      Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Rent og fint etterpå. Men dette rottefenomenet er egentlig ganske ukjent her i bygda, men det sies at søppel som dumpes på pelletsanlegget ved den gamla saga faktisk kommer med rotter… det er jo ikke lange veien til huset mitt. Det er den første rotta jeg har sett noen gang. Litt av en premiere!!

  2. Lalla sier:

    omg…OMG….!!!!
    Jeg stortrives når jeg leser dine musehistorier men avslutningen av dette innlegget gjorde meg faktisk nesten skremt!! HUTTEMEGTUUUU!
    Rotte, altså!
    Muselort på 1 cm…såpass store ja! Det er jo greit å vite. Er jo vant til små, söte poopiser😉

    • ktmcleopatra sier:

      De søte, små poopisene og deres opphav kan jeg leve med heretter, men ROTTER? Jeg er fortsatt i sjokk. Utysket var nesten like stor som katta, skal si Priscilla har hatt potene fulle!!!

  3. Baronen sier:

    Jeg så to 15 år gamle jenter, som løp rundt hysteriske med knekk i håndledda når de skjønte hva den pelskladden var…

  4. Lalla sier:

    Fra rotter..til mus…til pus! Her har du ei katte som blir vant til fotografering, for å si det sånn!
    Fnis:)
    http://panfuhannah.blogg.se/2013/february/pictures-from-today.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s