På felgen

Ligger an til en annenplass!!

Lufta gikk helt ut av ballongen på siste Norges Cup-løp. Jeg lå an til en annen plass både i løpet og totalt, plutselig var det slutt. 

Ja, jeg har vært sliten
Ja, jeg var stressa i hodet
Ja, jeg ble påkjørt mens jeg lå nede (fikk tennisalbue, vond enda)
Ja, jeg har hatt anstrengelsesastma i mange år, men aldri vært direkte plaget. Nå lammet den meg helt.

Jeg har fundert mye i ettertid på hvorfor det ble som det ble, men andre ting har vært langt viktigere å fundere på, så jeg har latt det ligge. Jeg tok tredjeplassen, og greit var det. Jeg skal klare å møte alderdommen med en pallplassering i Norges Cup.
Det tok meg allikevel helt – fra å ha satset bevisst på noe i nesten to år til at det «knips!» – er slutt. Og at jeg sto igjen og følte meg naken – uten motivasjon – uten lyst – uten engasjement.

November?
Det kan skyldes høstmørket som senker seg, lyset som blir borte. Jeg lever jo og ånder for lyset, fange det på film. Skape gode bilder. Derfor var det moro at jeg ble så inspirert av et

Bli lys!!

bilde på Facebook – av en lyslykt. Jeg satte i gang med heklekurs via internettsider og youtube. Jeg har laget nesten alle julegavene nå, og er i gang med et teppe av restegarn. En fin måte å få høstmørket til å forsvinne, og skapelsen frem i lyset. Så skulle jeg også søke varme og ferie for å snu denne høsten. Om ei uke skal egentlig reisen gå til Israel. Som dere vet bombes det i skrivende stund, og det spøker for ferien min. Allikevel er det en bagatell sammenlignet med de som nå sitter i bomberom og feiret sabbat…

Jeg forsøker pumpe luft i ballongen – holde ut til 21. desember og vintersolverv. Og jeg skal tenke på farmor som hadde bursdag den dagen. Og som alltid spredte lys og varme da vi kom på besøk for å feire henne. Der var matdufter fra sylte, karbonader og løk, egg, eggerøre, sursild, hjemmekokt ost (nå kalt farmorost), stearinlys, fyr i ovnen, hjemmebrygga øl, og alt man kunne ønske seg på den mørkeste dagen i året. Oppå svartovnen i stua sto Kvernkallen og jobbet trauste timer, jeg kunne sitte på skammelen ved siden av og se på i timevis… Jeg lengter mange ganger til barndommens nesten bekymringsløse stunder, der vi levde i nuet fordi vi ikke visste om noe annet. Og den hytta mi i skogen, den står nok og venter på meg fortsatt. En dag, dere. En dag…

This slideshow requires JavaScript.

Dette innlegget ble publisert i Enduro. Bokmerk permalenken.

6 svar til På felgen

  1. DigiTale sier:

    Men i blogging tar du førsteplassen! Årets fineste blogginnlegg, men utrulig mange bilder fra den der gallaen. Jeg kom ikke helt i mål, men fin «trapesartist i månen» effekt!!

    Hilsen stort fan med kink i nakken

    • ktmcleopatra sier:

      Tusen takk, kjære fan med kink i nakken! Fikk du kink av bildene kan jeg bare beklage – brukte tre dager på å organisere dem og få lastet dem opp, og derimellom problemer med nettleser gjorde at jeg glemte sile ut minst halvparten fra gallaen… Er det noe jeg med sikkerhet vet så er det at å jobbe med bilder tar tid. Og det gir også kink i nakken, derfor klarer jeg bare vri hodet mot høyre om dagen.

      Så til innlegget. Jeg har hatt trøbbel med å laste opp bilder her, derfor har det drøyd og drøyd. Og jeg visste til slutt ikke hva jeg skulle skrive. Tvang med opp på kontoret tidligere i dag og skrev det på 5 min for å få det vekk fra samvittigheten. Tenkte egentlig at det ble litt sånn hyrtenstyrten og dårlig formulert. Leste først gjennom det etter din kommentar og det var så rart, for selv om jeg vet at jeg skrev det, virket plutselig ordene så annerledes, og jeg ble faktisk rørt… Men mest rørt ble jeg av at du likte det.
      Takk – skal nå slette noen gallabilder, vil ikke risikere flere kinker😉

  2. Lalla sier:

    Du er så flink!
    På sykkel, ved tastaturet, bak heklenåla, foran eplemoskjelen, med jekken, bak kamera og foran kamera i gallaskrud.

  3. ktmcleopatra sier:

    Næmen, takk… i alle fall for den første delen:) Når det gjelder antrekket på gallaen, kunne jeg med fordel ha pensjonert den kjolen. Bare å innse at jeg snart er femti og at bysten er for stor. Fikk omtrent ikke puste. Og sveisen ramla sammen før vi skulle avgårde, hadde trent på morran (da jeg sendte deg melding, kl 06.50!!!!! sånn er det når folk fester nær en flyplass og jeg ble liggende våken med åpent vindu og hadde glømt ørepropper… ) men rakk aldri å vaske håret pga møter hele dagen. Ja, de andre hadde alkohol i blodet så det var sikkert bare jeg sjøl som følte meg på bærtur). Jeg passer best i hytta i skauen. Aleine med en radio.

  4. Lalla sier:

    Det med å ikke kunne puste i ubekveme festantrekk…det kjenner jeg igjen. Nå kan ikke jeg sammenligne meg med deg sånn kroppsmessig. Men noe skurrer i kombinasjonen kropp og byste. (G)jett hvor langt opp i alfabetet jeg måtte sist jeg handla!! Djjjjezzes. Not nice! Og for at den skal sitte skikkelig inntil rundt så må man ned i cm. Voila pustevansker!

    • ktmcleopatra sier:

      – Achp achp! Gisper etter luft bare ved tanken!
      Hate it!!!! Men når mine blir lange nok kan jeg presse dem inntil kroppen og feste med en stor binders… kanskje jeg kan presse meg inn i kjolen igjen, ho ho ho. Eller ikke. Tror jeg skal følge Nerdrums eksempel og gå i kjortel heretter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s