Stille vann

Kvækk kvækk!

Med våren og finværet kommer varmen. Og med varmen kommer lysten til å bade. Og bade, det gjør man der det er vann, eller?

Vi hadde lekt i flere timer, og varmen ute var uholdbar. Vi fikk ikke lov å sykle til sjøen for å bade så tidlig i mai. Det var mye vi ikke fikk lov til da vi var 7-8-9 år. Og da gjaldt det å være kreativ, og om mulig tøye grensene litt. Som da vi oppdaget at regnskyllene de siste ukene hadde fylt opp grusgropa (Rompa som den ble kalt) med vann. Usedvanlig mye vann! Så mye at det antagelig gikk an å svømme litt om man la godvilja til.

Så var det noen detaljer vi ikke hadde tatt høyde for. Vi hadde jo ingen erfaring med dette eldoradoet av et plaskebad som plutselig åpnet seg borte i skogkanten. Det vi tidligere hadde gjort her var å grave i sanda. Men da var det aldri vann å se.

Vi lurte oss bort i Rompa, så ingen av mødrene våre skulle se hva vi gjorde. Vi sonderte terrenget litt, og fant et egnet sted å labbe ut i vannet. Vi kledde av oss alt unntatt de små trusene. Ikke godt å si hvem som var først, vi var nok like ivrige alle sammen. Plasket og sto i, det var himmelsk godt, så VARMT og deilig vann da gitt! Vi sprutet på hverandre, og ble våte både her og der. Etterhvert tok vi hverandres truser i nøye øyesyn. Var det ikke noen rare flekker på de? Sånne geleklumper av noe slag? Og på lårene! Og i håret! Og på magen, og nedover beina. Det klødde og stakk, merket vi plutselig.

Det gikk faktisk ganske lang tid før vi skjønte det. Det var froskeegg!! Og ikke bare froskeegg, men rumpetroll og fullt med frosker hørte vi med ett rundt beina! Vi hadde vært for bade-ivrige til å se rundt oss, og i vannet. Men da vi først la merke til disse dyrene så vi jo ALT- vannløpere, diverse krypdyr og edderkopper også. Vi skrek og hylte og grøsset og skrek enda mer.

Vi kunne ikke annet enn fortelle hjemme hva vi hadde gjort, vi hadde jo ingensteds å gå for å få vasket av oss alt det ekle klinet. Annet enn i dusjen. Og så rødprikkete som vi var, var det umulig å ljuge seg vekk fra dette.

Vi hørte hverandres mødre der i nabolaget – de kjeftet og smelte – at vi kunne FINNE PÅ NOE SÅ DUMT! VI MÅTTE DA VITE HVA STILLE VANN INNEHOLDT?
Ja, nå vet vi det i alle fall.

Siden påske har jeg lest:
Sofias egen bok, Märtha Tikkanen , 130s
Sofia – vuxen med MBD, Märtha Tikkanen, 130s
Min Kamp 2, Karl Ove Knausgård, 561s
Min Kamp 3, Karl Ove Knausgård, 423s 

This slideshow requires JavaScript.

Dette innlegget ble publisert i Da jeg var ung, Dette er livet og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Stille vann

  1. Ragnhild sier:

    Ååååhåååhåhåhåhåååååååååååå.
    Flaut å spörre, jeg veit, men hvor var grusgropa????????????? Hjelp….
    Har dette blitt en leseblogg nå?

    • ktmcleopatra sier:

      Var du aldri med bort der og gikk på,skøyter? Forbi Bjørkeng, mot hjørnet av fotballplassen, der er Rompa. På Tårnebyveien, du veit.
      Leser OG trener, må prøve å få med alt.. treningstidene kommer bare jeg finner igjen notatene mine…

  2. Ragnhild sier:

    Å jooooooooo, der ja!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s