Rettergang

Rosene symboliserer alt i disse dager

Jeg kommer ikke utenom rettssaken som startet denne uken. Det er akkurat som vi alle blir infiserte, at det gjør noe med oss, kryper langt under huden på oss. Vi blir redde, engstelige og opprørte av det som omslutter oss på alle kanter.

Da jeg ble spurt på onsdag morgen om hva jeg følte i forhold til rettssaken måtte jeg si at jeg trodde ikke det hadde kommet særlig til uttrykk enda. Seinere i uka er jeg av en litt annen mening. Sannsynligvis er det sammenfallende tilfeldigheter som gjør at det er kaotisk rundt meg akkurat nå, men kanskje vi alle er berørt, og at det kommer til uttrykk gjennom usikkerhet og redsel?

På alle kanter er det fronter – hjemme, på jobb, blant venner. Vi skal takle livets viderverdigheter, men oppfører oss allikevel litt annerledes enn ellers. Vi er mer følsomme. Forsiktige. Vâre. Redde for å bli såret, si noe feil. Og så tar vi det andre sier og gjør mer personlig, tolker, fortolker, overtolker. Resultatet er at samfunnet rundt meg akkurat nå går rundt som nervebunter, enda det eneste vi ønsker er å gjøre hverandre trygge. Trygge på at livet er godt, at det en terrorist står for alene ikke kan bety slutten for oss andre.

Jeg har vært i fem «rettssaker» siste uka. Ikke i Tinghuset, men i den private Rettsalen. Der var det sannelig mange som ble skyldige. Inkludert meg sjøl. Men heldigvis kan mye godt komme ut av å gi noe godt, så om man starter med å be om unnskyldning, ikke tviholder på forsvaret, så rekker aldri aktoratet å trå til. Heldigvis har det ikke vært noen som har dekket seg bak fårete smil, snarere har tårene i øyekroken tatt plass. Og da er tilgivelsen nær. Og verden blir raskt lysere.

Lørdagen var grusom – alt i hele uka fylte meg til randen, nervene sto i helspenn. Da var det ikke spesielt lyst. Så forandret alt seg gjennom fysisk arbeid. Jeg var på dugnad i enduroløypa. Kjente hvordan løft av hver en stein ga mening. Å gjøre ting fint, gjøre verden til et bedre sted å være er en fantastisk følelse. Jeg overvant frykt for det ukjente, og da jeg omsider kom meg ut i enduroløypa – fri som fuglen på to hjul – da kunne jeg gi på, ta steinene i mot, kjenne at de ristet på hver eneste muskel i hele kroppen. Jeg kom i kontakt med livet, og meningen med det, og ble til selve livet. Tungsinnet og uroen forsvant, og jeg skal møte neste uke med styrket sinn. Og ser frem til neste lørdag som skal ta av for nok en uke.

Takk for at de fleste av oss er slik bygd at vi i troen på det gode gir hverandre muligheten til å tilgi og bli tilgitt. At verden sakte, men sikkert farges mot det normale igjen, og at vi alle har blitt litt klokere. Litt rausere. Litt mer forståelsesfulle.

Uten håp – håpløst
I rettergangen i Tinghuset har jeg ikke tro på et lykkelig utfall. Hos noen få blant oss er empatien forsvunnet, ødelagt, eller har aldri vært tilstede. Ordene skygger for handlingene, og de handlingene som eksisterer er gjennomsyret av ondskap. Der vi andre kan trå uheldig, har denne framtoningen vært kald. Der Disneys eventyrverden har servert oss Cruella de Ville – har vi i Norge fått henne i en ekte utgave. I vårt land, i vår hovedstad. Og ingen rettferdighet i verden kan gjøre godt igjen det hun har stelt i stand.

This slideshow requires JavaScript.

Uke 16:
Mandag – Gikk 1,5t, svømte 25 min=2t
Tirsdag – Gikk 40 min, Zumba 1t=1t 40min
Onsdag – Gikk 40 min
Torsdag – Gikk til Sundvannet 1t 15min
Fredag – Pusling
Lørdag – Enduro 1t 10min, ny bane, dugnad 1t steinplukk=2t
Søndag – Gåtur 1t

Tilsammen: 8,5t

Uke 15:
Mandag 2. påskedag: Gikk/jogga til Sundvannet, 1t
Tirsdag – Gåtur 1t
Onsdag – Gåtur 40 min
Torsdag – 1t med motorsag/ved
Fredag – Gåtur over Stemningen 2t, sykkeltur 35 min, vedkløyving/kapping 2t= 4t 35min
Lørdag – Enduro 1t 10min 
Søndag – Jobba med design – inne hele dagen…

Tilsammen: 9t 25min

Dette innlegget ble publisert i 22. juli, Dette er livet, Enduro. Bokmerk permalenken.

4 svar til Rettergang

  1. Ragnhild sier:

    Du er jo dronningen av tekster!
    Er selv helt tom så jeg kan bare si på nuvärende tidspunkt; «ingen kommentar»
    (Kommer sterkere tilbake)

    • ktmcleopatra sier:

      1000Takk, my dear!
      Uten kommentarer følte jeg at jeg hadde bomma totalt. At det var intetsigende og svadapreik som sto på trykk. Så fikk jeg en tekstmelding som sa «bra skrevet». Og så en mail som sa det samme. Og nå denne som sier «dronningen av tekster». Jeg ble så glad for det! Om jeg ikke akkurat fremstår som noen forfatter, så har jeg kanskje rørt noe, noen bittelitt. Og det er jo det som er målet:)
      Glad du kommer sterkere tilbake, for jeg trenger også dine tekster!!

  2. Baronen sier:

    Dette er jo ikke akkurat fjærlette sommerfuglvinger av en glad-sak. Det her er tung materie du har skrevet, og jeg husker at jeg nesten ble litt sånn fysisk dårlig,og uvel når jeg leste dette. Vet ikke hvorfor, men det er meg.

    • ktmcleopatra sier:

      Det var vel litt sånn å skrive det også. Sirups-lammelse. Tungt. Nå kjenner jo du også noe av innsida i noen av sakene, som den med zafari og sms – ikke akkurat med giraffer og sånn, men du skjønner…? Sånt blir en hemsko i livet, og da er et lass med ved svært velkomment. Da kan man bruke sin energi på noe konstruktivt. Ikke rart det er mange vedbaroner i Rømskog omegn:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s