Musens siste vals

Så gikk hun rundt om en enebærbusk...

Det er mange slags mus, og denne stakkaren tok sin siste vals. Eller nærmere bestemt høyreswing.

Det skjedde så mye i påsken at det har lammet (påskelammet?) meg helt.

Med mormor på overnatting noen dager gjaldt det å få puttet inn litt aktiviteter som passer en 86-åring, det vil si at jeg inviterte folk til meg slik at vi kunne være sammen med familien, spise og kose oss. Derfor begynte vi pent med en middag den kvelden hun kom. Hjemmelaget fiskegrateng falt i smak. Deretter ble det gulrotkake, og hjemmelagede knekkebrød til kvelds. Vi forsatte neste dag med en familielunsj ute på verandaen, og selv om nordavinden frøs blodårene til is klarte vi å sitte ute. Momo ble behørig pakket inn i det tjukkeste ullpleddet og vi nøt livet i solveggen hele dagen. På ettermiddagen var det dags for en treningsøkt på endurosykkel, og Momo fulgte nøye med da vi sæla opp og dro avgårde med syklene på tilhenger. Hun ville gjerne sitte ute litt til. Jeg var selvfølgelig redd for at hun skulle ramle og bryte beinet og fryse ihjel der ute, eller sovne i stolen og fryse seg fordervet, men man argumenterer ikke med en voksen dame som vet hva hun vil!

Etter et par timer kom vi hjem, og heldigvis var Momo kommet seg inn, men hun fortalte stolt at hun hadde blitt sittende helt til klokka sju! Katta hadde nemlig kommet og lagt seg i fanget hennes og det synes hun var så koselig at hun ble sittende musestille en hel time…  En host var det som skulle til for å skremme kattedyret til Bloksberg.

Så går musen rundt en enebærbusk…
Med mamma i ny bolig, broren min i huset etter mamma, nevøen min i huset som jeg en gang bodde i, og søster med ny stue ble det mange prosjekter å velge mellom for Momo. Vi valgte å dra innom min søster på bedriftsbesøk i barnehagen først. Deretter skulle vi alle tre til min brors nye residens. Og før vi kom så langt måtte vi på butikken for å kjøpe innflyttingsgave som seg hør og bør. Ting tar tid. Og før vi kom oss avgårde ropte min søster på meg og ba meg ta med kameraet, det var en mus jeg burde fotografere.

Den stakkars musa manglet bare juletreet eller enebærbusken, så hadde hun noe å løpe rundt. Vi sto på sidelinja og lo godt av det stakkars dyret, og lurte på om hun hadde fått seg en knert innabords. Eller kanskje litt musegift, da blir de jo litt villstyrlige. Musa løp rundt og rundt og rundt, samme vei hele tida. Jeg holdt kameraet foran og tok mange bilder fra bakkenivå, men klarte ikke da å se gjennom søkervinduet, trykket bare vilt på utløserknappen. Så kom jeg på at jeg kan bruke kameraet til å filme, og det var da jeg zoomet skikkelig inn at jeg så hvorfor musa løp samme vei. Først trodde jeg at hun manglet det ene øret, men det viste seg at hele øyet var borte! Etter at kameralyset slokket ropte vi rystet ut hvor fælt og ekkelt og stakkarslig dette var, og så grøsset vi av at vi hadde ledd av det hele, og følte oss nærmest skamfulle på musas vegne. Man ler jo ikke av skadede dyr!

 

Siste vals – eller swing
Gode råd var dyre. Jeg og søsteren så på hverandre mens vi samtidig nesten ropte til hverandre:  – Du får gjøre det!
Begge har vi underutviklet killerinstinkt (bortsett fra når det gjelder kingler). Jeg skjønte fort at den eldste må ta i et tak, og bak meg lå en stor europall. Jeg tok hele pallen og løftet så høyt jeg kunne før jeg knep øynene hardt igjen, snudde hodet vekk og sendte pallen i bakken med et brak. Da jeg løftet den opp forsøkte musa et siste krampetrekk på en høyreswing, og jeg løftet pallen på nytt før jeg sendte den i bakken med et nytt brak. Da jeg gløttet på drapsvåpnet så jeg museinnvollene smurt utover asfalten. Døden hadde inntruffet, brått og uventet for det stakkars dyret. Kanskje følte hun lettelse i det hun trakk sitt siste sukk?

Kjenner dere Colargol?
Rystet av opplevelsen satte vi kursen til min bror, der vi kunne børste hendelsene av oss med god kopp te. Vi pratet om løst og fast, og hadde det svært så hyggelig. Snart var hele musa glemt. (Rest in peace…)

Noe av hovedmisjonen med oppdraget var å gå gjennom LP-er etter pappa. Det ble mye nostalgi og også møter med fortiden. Vinyl har en trygg og vakker lukt, platecovrene er store og flotte, med kjente og kjære bilder vi husket fra barndommen. Ikke all musikken er hørt, men coverbildene kjente vi igjen, og det var nok til å fiske fram gode minner. Der var Jerry Lee Lewis sin legendariske Great Balls of Fire, med vinylplata full av hakk og riper fordi undertegnede danset på den i en alder av to år…

Et knallgrønt cover skilte seg imidlertid ut – Colargol i Verdensrommet dukket fram fra glemselen. En plate jeg fikk til min bursdag da jeg var sju-åtte år. Jeg husker at vi spilte den i barneselskapet, og at den var så fryktelig trist at jeg gjemte meg bak høyttaleren til stereoanlegget for å gråte litt. Litt mye. (Og slik var det hver gang jeg hørte platen… Nesten så jeg snufser litt nå som jeg hører den på YouTube.)

Colargol i Verdensrommet

Colargol i Verdensrommet – del I
Colargol i Verdensrommet – del II (Youtube er fantastisk!! Her er hele plata – med karakteristisk knitrelyd!!)

 

 

 

Påsken gikk slag i slag i med besøk, joggeturer, lesing og matauke. Men en ting skal jeg ha – det ble ikke mye tv! Jeg sitter igjen med varige minner om opplevelser og møter med mennesker jeg er glad i – familie og venninner. Takk for at dere til!!

Leste:
Brit Bildøen – Adam Hiorths vei – 345s
Karl-Ove Knausgård – Min Kamp bind I – 450 s
Erlend Loe – Fvonk – 176 s

This slideshow requires JavaScript.

Uke 14:
Mandag – Henta Momo
Tirsdag – Enduro 1t 10 min
Onsdag – 
Torsdag – Jogga til Sundvannet 50 min
Fredag – Gåtur til Hølvannet – 2t 10 min
Lørdag – Enduro 1t 10min (gjennomsnittsfart på 20,2 km/t  tross mye stein)
Søndag – La om hjul, bilrep, spikra verandabord mv 1t

Tilsammen: 6t 20 min

Uke 13:
Mandag – Gåtur 80 min +Zumba 1t = 2t 20 min
Tirsdag – Gåtur 40 min
Onsdag – Gåtur 1t
Torsdag – Ved 2t + 1t 45min på sykkel= 3t 45 min
Fredag – Dro fram ved – 1t
Lørdag – Enduro 1t 5min 
Søndag – Jogga til Sundvannet – 50 min

Tilsammen: 10,5t

Dette innlegget ble publisert i Da jeg var ung, Dette er livet, Musehistorier og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Musens siste vals

  1. Baronen sier:

    Det var det jeg gjorde i påsken, støvsugde og dulla med hårdott…

    • ktmcleopatra sier:

      Ja, det var en begivenhetsrik Baron-påske.

      (Kan jo ikke skrive alt du gjorde for det ville jo ikke fått plass i en tjukk bok! Enduro x 3, bildør-reparasjon, tur på søppeldynga, pc-spill, pc-spill, pc-spill, pc-spill, wordfeud, draw something… spiste sjokolade, draw something, wordfeud, spiste sjokolade, draw something, wordfeud, spiste sjokolade. For å nevne noe:))

      OG: Du er jo en racer til å tegne dyr😉

  2. Baronen sier:

    Ja påsken var fin den🙂 Flink tegner du også……😉

  3. Ragnhild sier:

    Trodde vel aldri jeg skulle si dette, men…stakkars lita mus!!
    Nydelige bilder ellers, fin slekt, stemningsfullt påskebord hos ho mor.
    Er litt sliten etter Hafjell, jeg…selv om jeg mest dytta og åt hele tida!!
    Fikk også lest bok (lykke)! Den ble tatt i et jafs, den isprinsessa.

    • ktmcleopatra sier:

      Lykke på jord å finne tid til, og ikke minst roen til å lese!!
      Spise er bra, da har man noe å leve på om det skulle bli dårligere tider. Man veit jo aldri;) Det minner meg om at jeg har lyst på noe å spise NÅ! Og det beste er når jeg kan lese men jeg spiser!!
      Jeg var på Norefjell en dag i vinter, og er sliten enda, så jeg skjønner deg godt, hehe.
      Veldig fin slekt og trivelig selskap, skulle ønske livet var sånn hele tida, stressfritt liksom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s