Motgang

I motbakke går det oppover

Det er i motbakker det går oppover. Det sier de som har vært der.

Sirupsballett
Jeg har stampet mye i sirup. Det seige klisset som legger seg rundt beina og suger deg fast, helst drar deg bakover. Ett skritt fram og to tilbake. Et evig foretak som ikke fører noen vei. Jeg kan nok dra slutningen at det er mine valg som har vært feil. En beskyttet oppvekst på et lite sted har gjort meg godtroende, jeg ønsker å stole på folk. Men etter å ha vært noen år i hovedstaden har jeg skjønt at livets første bud er å ikke stole på noen. Og da mener jeg INGEN.

Akkurat nå danser jeg ballett, og jeg lurer på hvor lenge det kan vare. Tro nå ikke at jeg sprudler over av energi, eller at jeg har vårens yr i blodet. Neida, jeg har fått vårens første allergisjokk og stapper i meg piller for å holde nysen på avstand. Og i mellom pillestapping og andre sysler så sover jeg, eller døser. For det er slik man blir av allergi. Det kan føles som motgang, men jeg danser altså ballet. For livet mitt er på «Stand-by» akkurat for tiden. Lite opp og lite ned. En jevn symfoni, verken i dur eller moll. Mens jeg døser rundt har jeg god anledning til å reflektere over gleder og sorger i livet.

Bare sirup
Jeg har tidligere strevd rettens vei for å ha blitt lurt av uærlige håndverkere, lurt av boligeier som holdt badskade skjult, billakkereren fra helvete (hehe). Jeg kunne ramset side opp og ned. Heldigvis har jeg vunnet eller inngått forlik i alle saker, men det har kostet krefter. To ganger har jeg prydet storavisene, først på VG-netts forside, og senere Tre sider i Dagens Næringsliv.

Du kan si jeg har blitt klokere etter å ha gått livets skole. Sykdom, død, gale sjefer med psykopatiske trekk, ulojale kolleger, narkomane bekjentskaper både i business og privat. Fellesnevneren er at jeg har blitt herdet, og finner meg ikke i å bli plukket på lenger.

Liten tue kan velte stort lass
Du vet den lille dråpen som får alt til å renne over? Det er den jeg venter på nå. For ballett varer ikke evig. Det som velter lasset kan være noe så bagatellmessig som en liten kritisk kommentar, noen som sår tvil ved min troverdighet eller meg som person, eller et slag i trynet fra en du trodde på, som plutselig svikter.

Lyset i tunnelen?
Så hva venter bak neste hjørne? Heldigvis kan vi ikke se inn i framtida, men for å beskytte meg fra fremtidig motgang kunne jeg tenke meg å trekke meg tilbake allerede i morgen. Til en hytte langt inne i skauen, ved et vann. Der skal jeg leve på minst mulig, og lese mest mulig. For var det noe jeg måtte ha med meg, så var det bøker.

Nå trenger jeg din hjelp til finne frem til lesestoff, som kan være verdt å bære med seg inn til hytta ved vannet.

Som det står i Håvamål: «Bättre börda bär ingen med sig än mycket mannavett». Eller som de trykte opp på en bokveske jeg fikk i biblioteket i Eskilstuna: «Bättre börda bär ingen med sig än böcker»...
Jeg kan få med meg begge deler!

PS! Jeg tror ikke jeg kommer til å blogge fra hytta. Men jeg tar med meg Scrabble i tilfelle du har lyst til å stikke innom på et slag eller to.

This slideshow requires JavaScript.

Dette innlegget ble publisert i Dette er livet, Enduro og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Motgang

  1. Ragnhild sier:

    Ditt forrige innlegg fikk meg i fyr og flammer…nå dalte jeg ned noen hakk.
    Kjenner så godt til dype daler selv om jeg ikke har kjent det sånn på kroppen som deg.
    Jeg vil også lese i fred og ro…men boktips? Er det noen som trenger det så er det meg. Fikk jo mye å velge blant da jeg la ut på facebook om boktips!?
    Tror jeg skal lese sagaen om isfolket på nytt igjen…og så noe mer dypt og givende senere😉

    PENE PUSER!!!

  2. ktmcleopatra sier:

    Hei, skrev et laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt svar på iPADen, og da jeg skulle trykke send forsvant hele greia😦 Så nå sitter jeg ved PC i stedet, jeg liker ikke slike duppeditter som gjør ting jeg ikke vil.

    Ikke tvil om at du også har vært i de dype daler, og for hver og en av oss er det forferdelig å være der, og så utrolig deilig å komme seg ut!!!

    Essensen i det jeg skrev (som ble borte) var at jeg kjenner noen som har depresjoner, og da mener jeg tunge, dystre kill-my-self-depresjoner… og selv for dem gjelder den viktigste setningen jeg har skrevet (og den gjentar jeg ganske ofte) – Det er MINE valg som er avgjørende for åssen jeg har det. Har jeg det vondt, så må jeg se til å velge noe annet! Bare jeg – og du – og de der ute – kan stå ansvarlige for åssen akkurat VI har det. Har man valgt tornekratt på kjærlighetsstien, så se til å komme seg ut og finne blåveisenes dal. Eller den var litt ekkel i overført betydning, så jeg tror jeg endrer det til hvitveisens dal.
    Tar billakkereren livet av deg, så se til å finne en annen før du er helt død. Ja, det kan koste deg skjorta, men mindre penger er mer verdt enn et lass av bekymringer. (Jøss, det ble nesten et visdomsord ut av det der.)

    Og selv om jeg er i ballettens jevne symfoni akkurat nå, så har jeg det fint med det. Ingen store opp eller nedturer, emosjonelt sett. Den forbikjøringen i forrige innlegg var en gedigen opptur, og jeg lever godt på den ennå, så jeg er ikke følelseskald altså. Bare litt avventende. Og nyter så lenge det er stille.

    Vi som har noen erfaringer på livets tornesti føler oss bedre rustet til å takle et slag i trynet nå, selv om liten tue velter stort lass… Jeg kan bli helt satt ut av en kommentar eller lignende, tror du vet…?

    Jeg har spist frokost (altså før det første jeg skrev ble slettet…) – hjemmelaget knekkebrød, knasende godt! Og ute tittet sola fram og jeg frydet meg stort. Det gjør jeg fortsatt, og jeg ser at det blir en varm og fin dag. Jeg skal ut i hagen min å rake, men når det er gjort er det godstolen på verandaen under lunsjen, og deretter ut i garasjen og bytte drev på min KTM. Jeg skal kose meg glugg i hjel og nyte livet, selv om det ikke er ved hytta i skauen akkurat i dag.

    Apropos Isfolket… den eneste boka jeg har tilgjengelig som jeg ikke har lest er ei jeg fant på miljøstasjonen, i papirinnsamlinga. Den er helt ny og har helt sikkert fulgt med et eller annet blad. Den heter «Stina Saga», og beskrives som «En mektig og forheksende historie!» Ja, særlig tenker jeg… skikkelig kioskporno, antagelig med vill sex og intriger. 100 år siden jeg leste noe sånt sist, men når nøden er stor spiser fanden fluer…

    Vakre puser. Jeg vil ha en til…🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s