Liten møter stor

Liten kongle i stor natur

Man blir ydmyk i møter med det som er større enn en sjøl. Det kan være personligheter som har mye å by på, eller det kan ganske enkelt være et møte med naturen.
 

Historie 1
Jeg blir stadig liten i en stor verden. Og bitteliten i stor natur. Men jeg blir også liten ved siden av min mormor, selv om hun er mindre av vekst. Hun bærer på en livskunnskap så stor, og noen ganger så hemmelig. Fordi vi glemmer å spørre, vi er ofte så opptatt med oss selv. Men i fjor vinter var hun på sykehjem for å friskne til etter et sykehusbesøk, og da fikk vi to flotte stunder sammen hver eneste uke i lang tid. Da kunne vi konsentrere oss om de nære møtene og de gode samtalene.

I løpet av disse stundene fikk jeg vite mer om henne, enn jeg kunne ha drømt om. Om utfordringer i etterkrigstida, om harde kår, men også de samme utfordringene vi strever med i dagens samfunn, som ekteskap, sjalusi, barn, naboer, arbeidsmiljø og annet.

Mormor har humor, og et lunt vesen. Å ja da, hun vet å bite fra seg om det trengs, og hun har sagt de utroligste ting opp gjennom årene som man bare kan riste på hodet av i ettertid. Hun har blant annet sagt til meg dagen etter at jeg fødte min sønn: «Jaja, Anita. Du har jo aldri vært noen sylfide heller.» Jeg veide da 54 kilo….

Mormor husker mange gode historier fra forna dar. Som den om de tre damene som bodde i pleie hos Anna på Flateby. Venninne Anna var en meget vennlig sjel som hadde en arbeidskapasitet vi ikke lenger finner i våre dager. Jeg kan også huske henne, men da som en innrøkt dame med stemme deretter. Hun hadde dype furer i ansiktet, akkurat som min mormor. Men nå var det de tre pleie-damene historien skulle handle om.

De tre damene var nok litt tullete i hodet, og hadde fått streng beskjed om å ikke gå utenfor husdøra mens pleiemor Anna var på butikken. Den ene dama hadde tenkt å ta et bad, og begynte å tappe vann i badekaret som var i annen etasje. Det tar jo sin tid å fylle et badekar, og dama tok seg en tur ned i første etasje for å konversere med sine to likesinnede samboere.

Under trappa sto en slagbenk som de tre glemske damene brukte å sitte på. Mens de holdt samtalen i gang om dette og hint begynte det å dryppe fra oven. Det var ingen av dem som skjønte hva det kunne skyldes, og de hadde jo fått streng beskjed om å ikke gå noe sted, så der satt de da, fanget på en slagbenk. Da dryppene tiltok fant den eldste og mest årvåkne råd – hun hentet to paraplyer fra stativet ved siden av, og der satt de da pleimor Anna kom hjem fra butikken….

- Det drypper fra oven!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Liten møter stor – historie 2

Vi har mange ganger vært på besøk hos momo og besbes, min sønn Daniel og jeg. Vi kjørte den gule fare, Bobla, i år etter år. Svippet innom Hølandstrakten på vei inn til Oslo. En gang kan jeg huske det var 29 minusgrader. Bilen gikk som en klokke, men for å være på den sikre sida satt vi med thermodresser på. Vi kom oss helskinnet fram alltid, men snurret en 360 graders sving en gang, men det kan jeg fortelle siden…

Jeg har ofte med meg fotoapparatet, og en av disse gangene, det var i april, en måned etter at pappa døde. Vi fant da ut at Daniel var nesten like høy som sine oldeforeldre, og hadde moro av å forevige øyeblikket.

Besbes, Daniel og momo

For et par uker siden fikk jeg en sms fra Daniel, han lurte på om vi skulle ta en tur til momo. Jeg ble kjempeglad for initiativet, og momo ble om mulig enda gladere da vi kom. Vi fikk en trivelig stund på kjøkkenet, med historier, en tekopp og en god prat. Da vi skulle dra fikk jeg kraftige assosiasjoner til bildet jeg tok i april i 2004. Jeg MÅTTE jo bare ta dette bildet:

Liten momo - høy Daniel


Liten møter stor – historie 3

I dag har jeg vært hos venninne som nylig ble mormor. Hun hadde besøk av både datter og barnebarn, og det ble en koselig stund med liten og stor. Kontrastene var også her til å føle på da liten hånd møtte stor hånd:

Liten hånd møter stor

 

 

 

 

 

 

 

This slideshow requires JavaScript.

Uke 6:
Mandag – Gåtur 1t 10min + Zumba 1t + 10min styrke= 2t 20min
Tirsdag – Gåtur 20 min + skitur 1t= 1t 20 min
Onsdag – Gåtur 40min
Torsdag – Skitur Sundvannet, runden 2t (15km)
Fredag – Skitur til Store rekke 2t 45min (21 km)
Lørdag – Enduro 1t 20min
Søndag – Enduro 1t 5min

Tilsammen: 11t 30 min

Dette innlegget ble publisert i Da jeg var ung, Dette er livet og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Liten møter stor

  1. Ragnhild sier:

    For et fantastisk bilde av Daniel og momo!!!
    Den eldre generasjonen har mye å by på. I går fikk jeg höre taler fra mange som tilhörer den kategorien (når jeg ikke måtte hysje på masete unger, da). Onkel Jörgens «takke-/mimretale» var veldig morsom, er glad storebror filma så jeg kan få se den i fred og ro en annen gang.
    (At fadern dro i gang fugledansen et öyeblikk der vil jeg så gjerne så gjerne fortrenge men det kan vi ta en annen gang)
    Skiturer er jo bare så herlig….savner jo virkelig å ha Venemorunden på utsida döra!!
    Pus hadde veldig fin bart.

    • ktmcleopatra sier:

      Takk for at du SÅ bildet, jeg mener sånn ordentlig så det. I det jeg leste kommentaren din fikk jeg en akutt ahaopplevelse, og det ble så sterkt for meg å tenke gjennom hvordan vitaliteten i kroppen vår forsvinner når vi blir eldre. Jeg så på bildet av momo som har blitt så tynn, og livets realitet tok meg så hardt at tårene sprutet.

      Skulle gjerne vært i det selskapet til onkel Jørgen, for en fin fyr han er. Skulle gitt mye for å høre den talen hans. Så om du får låne opptaket av dIn bror, så kommer jeg GJERNE og mimrer litt med deg.

      Håper også at fugledansen ble foreviget, for hjelpe meg så moro det må ha vært (om enn ikke akkurat for dere nærmeste….)

      Kom gjerne og bli med på ski, det er så flott nå at det nesten ikke er tel å tru. Søndag blir det ny tur, i rolig tempo. Har tenkt å prøve og få med mamma. Bare at ho ikke veit det enda. Kunne det passe kanskje??

      Var ute tre timer i dag, hadde jeg hatt vett på å ta med mye mat hadde jeg vært ute enda. Venemorunden var helt herlig, men mer kupert enn det landskapet ved Sundvannet. Der er det så å si flatt. Vi hadde mange runder rundt Venemoen, men bakken opp til Haugbak var PYTON. Fadern bare spratt opp kneika som en ungfole, mens vi peste etter… Du var jo hime igjen du da, mens vi måtte dra oss ytterligere en kilometer. Stakkars oss.

      Pus var veldig fornøyd med den barten😉

  2. Ragnhild sier:

    Snakk om livets realiteter…var i begravelse dag…og ble kvitt noen tårer. Får noen tanker i slike situasjoner.
    Stakk utpå med skia i sta…utover isen fra der vi bada i sommer. En herlig tur i solnedgang utover i det uendelige (vel..nesten til brua i Fågelvik anyway). Men går utrolig sakte på ski, altså. Kan bare väre med på sånne krypeturer. Tror ikke jeg drar meg mot Skauen i helga men takk for tanken! Hils mor!

    • ktmcleopatra sier:

      Uff, jeg har også vært i begravelse denna uka… mange tanker som melder seg, blant annet at jeg ikke har tenkt å stresse bort dette verdifulle livet. Det betyr en ordentlig revurdering av jobb- og bosituajon. Så mange som dør så altfor tidlig, mens de jobber seg ihjel i jobber som aldri sier takk…

      Glad over å høre om skituren din, så nydelig i solnedgangen i dag, skulle gjerne gått ved din side, fundert over livet:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s