Lille rosin

Livreddere

Lille rosin har en kort periode vært mitt kallenavn. (Fordi jeg er gammel og skrukkete?) Denne historien handler om lille rosin som reddet Lille rosin.

Av en underlig årsak ble Baronen med på skitur. Han har plutselig begynt et nytt og bedre liv, og påstår å ha vært en habil skiløper for få år siden. – Jeg har gått mye i marka, jeg. Kan han påstå. Noe jeg stiller meg svært undrende til da han verken har hatt ski, sko eller staver. Dessuten har vi kjent hverandre i seks år, og jeg har aldri følt så mye som en antydning i den retningen tidligere. Mulig han har blitt senil og tror han er en avdanket Northug?

Uansett ble han denne dagen med. Hans bortover-ski-prestasjoner har tidligere vært beskrevet som beskjedne. Og han er kjent for å få lavt blodsukker veldig raskt. Derfor hadde jeg ikke regnet med noen særlig lang tur, og hadde tatt forholdsregler deretter. En flaske energidrikke, med en ekstra skje pulver for å gi et realt puff om det trengtes.

Nydelige forhold
Det var kommet mye snø i løpet av søndagsnatta, så det ble labbing i dype spor innover i skauen. Jeg ba om å tråkke spor for å holde varmen. Det gikk oppover i lia, og da vi kom et godt stykke på vei var det tid for drikke. Vi drakk begjærlig, og energispruten formelig sto i begge beina på baronen. Han fikk hastverk med å traske videre, og etter vel en time var det på tide å snu. Da hadde vi mange fine utforbakker i vente, og vi gledet oss stort. Etter en kilometer kjente jeg at det begynte å prikke litt i beina. Så ble jeg slapp i armene, og det begynte å prikke bak øynene. Jeg gikk videre uten å si noe. Den siste slurken energi hadde baronen fått, for det er alltid han som har det vanskeligst på vei hjem. Da kommer han gjerne i tre-års trassalder på nytt. Bare at det nå er 43-års trassalder.

Mitt resonnement var  at ved å holde tempoet oppe ville vi komme fortere hjem og jeg kunne få i meg mat. Men når man går fortere bruker man mer energi, og det svartnet litt foran øynene. Jeg skjønte at gode råd var dyre, og når nøden er stor spiser fanden fluer. Det hadde vi fleipet med på vei oppover da jeg fant en pose fra forrige skisesong som inneholdt 13 harde rosiner. Jeg ba om hjelp til å få de harde skrukkene ut av sekken, og en rask kjøpslåing ga meg 3/4 av innholdet. Aldri har en hard skrukk smakt og gjort så godt. Det var bare å hive seg rundt mens druesukkeret virket, og synet ble såpass klart at jeg kunne stå ned bakkene hjem.

Da vi kom hjem spiste vi middag, og hele kvelden og dagen etter spiste jeg og spiste og spiste… og slik held soga fram.

En liten skru(e)kk for livet!

This slideshow requires JavaScript.

Uke 4:
Mandag – Gåtur 40 min + Zumba 1t=  1t 40 min
Tirsdag – Skitur med Askeladden fra Frognerseteren 1t + gåtur med Tale 1t= 2t
Onsdag – Gåtur 40min
Torsdag – Skuring av brors leilighet 4t jevnt arbeid
Fredag – Skitur over Gjesstjenn og bakveien til Sundvannet 1,5t 
Lørdag – Enduro 1t 
Søndag – Enduro 1,5t

Tilsammen: 12t 15 min

Uke 3:
Mandag – Gåtur 1t + Zumba 1t= 2t
Tirsdag – Gåtur 40 min
Onsdag – Gåtur 40min
Torsdag – Skitur, lite snø, men tråkka opp til Brons Måsa 1t + Gåtur til Sundvannet med MB på kvelden 1t 14 min + Snømåking 30min= 2t 45 min
Fredag – Skitur til Brons Måsa 1t (- 15 graderC)
Lørdag – Enduro 1t 51 min
Søndag – Skitur til Sundvannet med Askeladden 2t + 30min snømåking=2t 30min

Tilsammen: 12t 30 min

Dette innlegget ble publisert i Dette er livet, Enduro og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Lille rosin

  1. Ragnhild sier:

    Jeg syns at törre skrukker kan väre godt innimellom, jeg…
    Kanskje fordi vi på (gamle)Haugbak hadde litt av hvert i skåpa…
    Takk for bilder og atter igjen unnskyld at jeg var psyko mom.
    Mine barn sammen med andres ting og tang fra lenge siden = psyko mom.
    Håper din hjemmestrikkede katt a la farmor (?) overlevde Joakims vold uten att halen ble ekstra langstrakt?

    • ktmcleopatra sier:

      Hehe, farmor hatet katter så han er tilgitt. Uansett var det intet å tilgi for katten er like søt, og halen passe lang:) Psycho? Hm. Fikk assosiasjoner til dusjscenen i nevnte film. Mener vi så den sammen en gang på åttitalet. Da vi likte filmer som skremte litt. Det er jeg ferdig med, og den siste jeg så dengang var Excorcisten. Sover fortsatt dårlig pga den. Skrukker sammen med mandler er skikkelig godt. Eller med peanøtter når det skal være litt ekstra. Sitter godt i skrotten. Og nå er jeg sulten igjen. Enda jeg jafsa i meg big portion med pai og salat. Himbakt brød med himlaga solbærsyltetøy? Nam nam.

  2. Baron Von Sun-Maid (Since 1912) sier:

    Liten og søt, ikke gammel og skrukkete. Du smurte vel litt tykt på der eller? Et par tre sa jeg….:-)
    Jeg er veldig fornøyd med bildet av meg (oss) fra Frognerseteren………NOT! Skiturene ble bra. Skikkelig terapi….

    • ktmcleopatra sier:

      Ikke vri deg unna nå, Northug;) Verdensmester på ski. Men, seriøst, om du fortsetter i dette tempoet må vi kjøpe kilovis med Sun Maid since 1912 (the elder, the merrier?). Fint at du finner rekreasjon i skiturer, da snakker vi samme språk. Senere skal vi ta med kakao og kanelboller, slik vi fablet om da vi sto der med hver vår livgivende skrukk i hånda:)

      Ps, takk for at du synes Lille rosin er liten og søt, ikke skrukkete. Selv om Lille rosin selv ser sannheten i speilet hver dag…

  3. Tale Grøtte sier:

    Visste ikke at dere hadde vært så nære undergangen da vi møttes, rart hva en middag kan gjøre. Hos oss kan den snu gråvær til sol det er sikkert. Grå og grinete sutreunger kan bli til syngende dansende hjertebarn etter et par skjeer med tomatsuppe. Magisk middag! Rosiner er ikke oppskrytt de heller, små og unseelige er de, men med konsentrert kraft nok til både én liten og én stor. Strø nye ned i sekken allerede i dag for å avverge neste katastrofe!

    Forøvrig: fin stil (og fine drakter!). Flott pair in raisins.

    • ktmcleopatra sier:

      Sitter og fniser av det siste, og garanterer at sekken er pakket med nye, helt ferske rosiner fra fabrikken som har produsert de i hundre år! Sammen med ferske mandler. (Knaske spise.)(Måtte bare putte noen i munnen under pakkeseremonien.)
      Middagen gjør stadige underverker i heimen. Og syngende dansende hjertebarn med tomatsuppe i magen kan ingen motstå:)
      (Undergangen var ikke da vi møttes, men søndagen før;) Vi hadde lært til neste gang, og hadde med både dette og hint på den turen!! Og vi spiste middag både før OG etter vi gikk ut!)

  4. ellen sekkelsten sier:

    Lille rosin = liten og søt🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s