Victory!

Victory!

Victory!

Ett års målrettet jobbing. For å bli bedre. For å mestre. Bli tryggere.

I januar hadde jeg anemi, ville bare sove, glemme alt rundt meg. Siden da har jeg tygd jerntabletter og stått imot alt som følger med – forstoppelse og magevondt. Men jeg har holdt meg våken (i alle fall noen timer hver dag) og klart å trene jevne mengder hver uke. Ganske mye hardere program i vinter enn i sommer, men har allikevel beholdt kondisjonen og motivasjonen. Dere som har fulgt meg vet at jeg først og fremst har ønsket å overvinne frykten. Frykten for de bratte bakkene, de smale sporene, forbikjøringene, hinderne, store røtter og steiner, og ikke minst den nervepirrende starten.

Sakte men sikkert har jeg overvunnet noen frykter, jeg har løftet blikket og ser lengre fram, jeg tør å ta svingene kjappere og jeg kjører generelt fortere. Alt dette er godt å ha med seg når målet til syvende og sist er å ha det moro. Det er mye motivasjon i kunnskap, men også i folk som står langs løypa og heier fram. Lørdag sto Espen og Lasse på sidelinja med kamera og filmkamera, og dokumenterte seansen til glede for alle som var med. De 6 gangene jeg kjørte forbi i løpet av to timer plystret og heiet de, og jeg klarte atter å løfte blikket og gi gass.

Vi er skrudd sammen ganske pussig, for på en av rundene kom jeg i ganske høy fart på crossdelen av løypa, og hørte noen som rope «Heia, Anita!» I hvitøyet så jeg et kjent ansikt, men klarte ikke å plassere karen. Jeg var tross alt midt i et hopp… Men etter løpet – da kom jeg på hva han heter, og jeg har sett ham EN gang før!!

Det hører med å si at jeg ikke fikk noen jubelplassering i den fjerde cup-runden, men sammenlagt ble jeg nummer to, og i motsetning til de andre deltagerne har jeg minimalt med erfaring. Jeg hadde nesten samme toppfart som de andre, og de var virkelig i sitt rette element på denne fartsbanen. (Det var ikke jeg…) Jeg har fortsatt mye å lære, og om jeg ikke kjører fra noen, så blir det et mål å overvinne meg selv. I denne sporten er det jo en prestasjon bare å fullføre.

Veni, vidi, vici!
(Jeg kom, jeg så jeg vant!)

This slideshow requires JavaScript.

Mandag – Gåtur 40min + styrke 1t= 1t 40 min
Tirsdag – Gåtur 35 min +1t svømming/bading= 1t 35 min
Onsdag – Gåtur 40min
Torsdag – Jogga (7,5km) 43 min
Fredag – 
Lørdag – Endurokjøring 2t 10 min
Søndag –

Tilsammen: 7t

Dette innlegget ble publisert i Enduro og merket med , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Victory!

  1. Ragnhild sier:

    Herlig!! Gratulerer!!
    Fin stil både på sykkel, stupebrett og sklie!!🙂
    Söte kaniner og pen elg!

    • ktmcleopatra sier:

      Takk for gratulasjonen! Kaninene varer vel ikke lenge når Mr. Moose tusler rundt på tunet. And by the way: hørte på «hverdagslykke» på Godmorgennorge i dag tidlig. Dette med mestring og produksjon av endorfiner som igjen påvirker seratoninnivået i hjernen er svært viktig for oss. Antagelig derfor jeg har slik «oppheng» på motorsporten. For den er som et kinderegg:)

  2. Baron Von Misfornøyd sier:

    Å jeg som trodde skallfasettene mine var kritthvite….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s