Tilbud

Et tilbud han ikke kunne motstå

Jeg har fått flere tilbud opp gjennom årene.
De fleste burde jeg sagt nei til.

I motorsporten får man også tilbud. Da dreier det seg om tilbud man ikke klarer si nei til. Og man havner gjerne over styret, eller under sykkelen. Det kan være en «tilbuds»stein som ligger i veien, som gjør at styret tverrer – eller et myrhøl som er djupere enn antatt slik at framhjulet stopper. (Det kan kanskje kalles et ekstra godt tilbud?) Men takke meg til slike fysiske skavanker fremfor alle de andre bommertene jeg har gjort.

Tilbud i livet – som  partner, venner, barn… Mine vennetilbud og barn har ført fram, det kan jeg konstatere, resten gjenstår å se. Jeg ønsker jo å bli katt i mitt neste liv, kastrert eller sterilisert. (Så ukomplisert, liksom…)

Varetilbud: En tid var jeg selvutnevnt ekspert på å skrive klagebrev. Jeg formelig livnærte meg på forsendelser fra Freia, Nidar, Maarud, Lipton, Kobbs. You name it! Jeg opplevde også å være med på produktutvikling hos Tine Meierier på Tretten. Fordi jeg hadde skrevet et så morsomt brev at de hadde trykket det opp og delt ut til hele bedriften, og ville ha meg til å komme. De betalte alle utgifter!! Da jeg kom på besøk slo folk seg på lårene og lo. «Så det var du som sendte det brevet, ja»!, sa de.
Når ikke varen svarer til forventningene kan man klage, det er lovfestet. Men det er ikke alle varer som viser seg fra sin rette side før du får pakket den ut en god stund. Og det man da finner er ikke alltid like hyggelig, dertil har klagefristen godt ut. Hva gjør man da?

Jeg kjøpte leilighet med skjulte badskader. Jeg satte meg inni alle lover og paragrafer og skrev og skrev til rette myndigheter for å stille tidligere eier til ansvar. Jeg møtte selv i forliksrådet og førte min egen sak. På andre siden av bordet satt Albert Nordengen. En røsslig og munter kar, som før jeg fikk åpnet munnen, sa: – Anita, vi er naboer vi!
Joda, Albert var dommer i saken, og denne «dus»- holdningen gjorde at jeg kom i mål med saken min. Vi inngikk forlik og forrige eier måtte dele på utgiftene jeg hadde hatt.

Videre har jeg tidligere blogget om billakkereren fra helvete – så det behøver jeg ikke gjenta her. Saken kom på forsiden av VG-nett og fikk stor oppmerksomhet.

Jeg er fralurt 100 000 kroner av en kar i Spydeberg, fordi jeg fikk et sabla godt tilbud (i følge ham) – som jeg ikke kunne si nei til. Han var megler, men var sparket fra jobben uten at jeg fikk beskjed. Og han puttet pengene opp i nesa, inn i årene og resten gikk inn på konto til en doplanger med et navn som hører hjemme i andre strøk enn på Askim. Jeg fikk to verdiløse papirer og en skikkelig ripe i lakken. Og et vanvittig innhogg i lommeboka… Saken kom på forsiden, samt to sider inne i Dagens Næringsliv. Her et utdrag fra nettutgaven:

Snekker Andersen var en hyggelig kar. Inntil han hadde lest feil i kontrakt og var forpliktet til å lage en trapp fra verandaen som han nettopp hadde satt opp. Han hadde aldri hørt om noen trapp, til tross for at det sto både i anbudet, ble skissert på befaring og sto i kontrakt!! Det ville tatt ham en halv dag og 300,- kroner å sette den opp. I stedet stakk han fra stedet og frasa seg alt ansvar. Inntil jeg hadde vært gjennom Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget og var på god vei med Namsmannen. Da innså snekkeren at slaget var tapt, og tilbakeførte noen kroner for tort og svie. Det tok ett år før saken var ute av verden, og nå venter jeg på neste snekker for å få satt opp trappa. (Man kan nemlig ikke utbedre en skade selv, før saken har vært gjennom rettsapparatet…) Før saken ble avgjort hadde han truet med å pusse noen «gode kamerater» på meg. Både han og de hadde visst brukt våpen før. Ved en gedigen feil sendte nevnte snekker en e-post til meg – som egentlig skulle vært sendt til hans nye forbindelse i utlandet. Den var skrevet på barnslig engelsk, og innbød til litt av hvert. Jeg beholdt den i tilfelle jeg fikk bruk for den en vakker dag. Han kom til fornuft da Namsmannen ble nevnt, så da fikk e-posten hvile i fred.

Om du får et tilbud som er for godt til å være sant, da er det det.
Det lærte jeg i vinter. Jeg testet noen grenser, slik innledningen tilsier at jeg ikke burde ha gjort. Jeg surfet på nettet, og kom inn på en Microsoftside (som i ettertid viste seg å være falsk.) Her var det en sånn «blink blink! Du er kunde nr 1 million» osv. Jeg går jo aldri på sånt. Ikke du heller? Men jeg tenkte fandenivolsk at jeg skal se hvor langt jeg kan strekke dette. Jeg oppga falskt navn, falsk e-post, men riktig telefonnummer. (Det er ikke registrert på person.) En konsulent skulle kontakte meg etter kort tid sto det. Jeg hørte ikke noe, og ikke hadde jeg ventet det heller. Det gikk flere uker, og ved et par anledninger hadde jeg hatt ubesvarte anrop på telefon fra ukjent nummer. Jeg tenkte ikke over det. Inntil telefonen ringte ganske sent en lørdagskveld. I andre enden var det en amerikaner som gratulerte meg med å ha vunnet en reise for fem personer. For godt til å være sant! Han snakket og snakket, komplimenterte min engelsk for å være perfekt (ja, ja, ja…varselbjella ringer), det skulle komme noen på døren min for å levere billettene og jeg behøvde ikke betale før de kom. For godt til å være sant? Så etter en halvtime (!) – ja jeg skulle jo dra det så langt jeg kunne – ville han som ringte at jeg skulle få detaljene av en kollega. Den samtalen ville bli tatt opp med et gitt nr, fikk jeg vite. (Jeg noterte alt.) Men han skulle avslutningsvis ha kredittkortnummer. (Ja, nå blinket bjella faretruende.) Jeg slo opp på VISA sine sider mens vi snakket, og her sto ingenting om at kortnummer kunne brukes uten signatur, eller uten sikkerhetskoden bak. Så etter mye om og men fikk mannen sifferne på forsiden, samtidig som jeg fikk telefonnummeret han ringte fra. Jeg søkte det umiddelbart opp på nettet og fikk hundrevis av advarsler om at dette var «Monkey Business»! Jeg slengte på røret ringte banken og sperret kortet. Men for sent. Det var allerede trukket et beløp på nærmere 6000 kroner. Dvs det jeg hadde på kortet.
Min nevø som var på besøk hørte bare mitt frustrerte hyl – han trøstet og sa at det ville nok gå bra. – Hvis dette går bra, sa jeg. – Da skal vi ha sjokoladefest!

Folkene jeg leste om på internett så aldri mer til pengene sine etter svindelen. De prøvde ikke engang å klage. Jeg mente at VISA prinsipielt hadde et ansvar, 1) de hadde ikke advart mot dette på sin nettside 2) de tillater et useriøst firma å benytte seg av deres overføringstjeneste for å lure folk!

Jeg skrev et langt brev med alle detaljer fra samtalen, som banken min formidlet til VISA. Tre måneder etter fikk jeg telefon fra banken:  – Saken din førte frem! Det var et useriøst selskap, pengene er overført til din konto.

Skal si det ble sjokoladefest!

This slideshow requires JavaScript.

Mandag Jogga til Gatemåsan – 10 km – 1t 5min
Tirsdag – Enduro 1t 5 min
Onsdag – Bærtur – 0,5t effektiv gange
Torsdag – Gressklipping 1t 20 min + padling 1t = 2t 20 min
Fredag – Padletur – 1,5 t
Lørdag – Endurokjøring 1t 5 min
Søndag – Grovraking etter drenering – tungt arbeid – 2t

Tilsammen: 9,5t

Dette innlegget ble publisert i Dette er livet, Enduro og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Tilbud

  1. Ragnhild sier:

    For noen fantastisk vakre bilder fra padletur! Dobbeltsukk!!
    Jeg fikk en deilig pakke fra Nidar en gang….det var liksom YES-moment når jeg fant den i postkassa.
    Ikke alle som orker å sette seg inn i rettslige detaljer, det vet lure rever godt! Dermed tar de sjansen på lurerier og svindleri! SÅ glad at de treffer på Cleopatra iblant!!

    • ktmcleopatra sier:

      Takk for kjempekoselig kommentar! Ikke rart jeg koste meg på padletur, det var et fantastisk skue, og nesten enda mer mektig når jeg ser bildene etterpå. Tenk at en liten, NORMAL mobiltelefon kan ta slike bilder.
      Godt Cleo tar tyren ved hornene med jevne mellomrom, men sannelig er det mange skurker i denne verden. Vet de ikke hvor lett det er å jobbe og tjene ærlige penger, eller?
      Jeg burde skrive mer til leverandører som ikke innfrir, og de er mange. Pakke i posten, eller hyggelig post er sjelden vare. Som de gode, gamle brevene, fyldige sådan, som var poststemplet i T-fors. Det var tider det. Brev man kunne lese omigjen og omigjen:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s