En uke – som et helt år

Girl Camp!

Rart åssen en uke med sju dager kan føles som et helt år. Eller et helt liv.
Sånt blir det langt blogginnlegg av.

Søndag kom jeg inn til Oslo, det høljregnet med jevne mellomrom, og paraply var påkrevet om man skulle bevege seg utendørs. Jeg ville bare komme meg ned til sentrum så raskt som mulig, både for å se jobben min med egne øyne, og så til domkirken for å se og føle på stemningen rundt blomsterhavet. Min nevø skulle være på besøk i noen dager, og man kan si det ble et helt annerledes opphold enn vi hadde tenkt fredag morgen…

På disse dagene som han var med opplevde vi at Oslo og befolkningen endret seg på et rart, men fint vis. Toleransen ble større, Oslo ble en fredligere plass, samholdet var sterkt og samarbeidsviljen stor.

Mandag morgen møtte jeg på ny arbeidsplass, og siden jeg ikke sov om natta sier vel det endel om situasjonen. Vi gikk jo også uka i møte med en anelse om at vår kjære kollega ble et av ofrene i bombeangrepet på regjeringskvartalet, og det var rart. Klemmer, gode ord, varme og omtanke gjorde dagen bra. Å møte nevøen min og delta i rosetoget på Rådhusplassen ble et vendepunkt i sorgprosessen. Stoltenberg skulle holde appell, og maken til velkomst av jubel og roser! Det var en sjeldent god og rørende tale han holdt, og jubelen ville ingen ende ta for hans velvalgte ord «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk«. Da musikken stilnet etter appellene, og Fabian Stang oppfordret alle om å legge roser over hele Oslo, begynte noen å synge «Ja, vi elsker» helt stille. Til slutt beveget hele forsamlingen seg, sang nesten lydlløst, og mange gråt. Det var et av de sterkeste øyeblikk i mitt liv. Side om side sto vi muslimer, jøder, kristne – alle sang – for Norge, fedrelandet, de omkomne og berørte.

Tirsdag hadde jeg fri og nevø Lasse og jeg gikk ned i sentrum nok en gang. Byen var totalt forandret. Vi fant roser i alle hull og sprekker, kreative dekorasjoner, på Løvebakken, i fontenen i Spikersuppa, rundt regjeringskvartalet, på gjerder og i trapper. I Aulaen i Universitetet skrev vi vår hilsen i kondolanseprotokollen, og ved Domkirken hadde blomsterhavet eskalert. Sperringene rundt bombeområdet var mindre restrikte, og vi kom såpass nær at vi så de massive ødeleggelsene. Et sterkt syn. På nyhetene ble aldri vårt departement nevnt, ei heller bygning vi vanligvis sitter i, til tross for at den ligger der bomben smalt. Derfor visste vi ikke hvor store ødeleggelsene var før vi så det med egne øyne. Totalskadet er nok nær sannheten. En video som VG-tv la ut onsdag viser bygget innenfra, og alt man ser er tak, vegger, reoler, møbler, papirer, dører som ligger strødd… På Youngstorvet møtte vi Espen. Det var mye mennesker der, journalister og kamerafolk fra alle verdenshjørner, og for hver meter vi gikk skjedde det noe nytt og spennende.

Lunsjen tok vi på operataket. Videre mot Akershus Festning og Rådhusplassen. Der hadde det samlet seg noen motorsyklister, fra de hardeste klubbene –
skummelt. Hva var dette? Jeg sjekket nettet og fant en Facebook-gruppe som kalte inn alle på to hjul til kortesje fra Rådhusplassen til Utøya. For å hedre og minnes. I løpet av en time hadde nærmere femhundre sykler samlet seg, og folk strømmet til. Det var et minne for livet å se Outlaws, Bandidos, Hells Angels, Prosten i Mysen og hunden hans, samt politiet kjøre i samme kortesje – med samme formål. Fantastisk!! Vi avsluttet kvelden med kino på Aker Brygge, der vi møtte min kjære bror også.

Onsdagen var jeg igjen på jobb, det ble en lang og utmattende dag. Og egentlig siste dag før ferie. Men siden Bobla skulle på EU-kontroll torsdag morgen, fortsatte ukeseventyret litt til. Det er jo med spenning man setter avgårde i en nå 40 år gammel bil (gratulerer med dagen til Bobo!) Bensinmåleren er ikke helt til å stole på, og siden jeg var for tidlig ute til påfyll fikk det briste eller bære. Nåla vippet faretruende da jeg nærmet meg Rødneskrysset, men bortover slettene mot Ørje løftet den litt på seg og jeg pustet lettet ut. Jeg kom fram til avtalt sted! Mens kontrollen pågikk tok jeg av mot slusene. Det slo meg at jeg var på omtrent samme tankested da jeg satt der for to år siden under forrige kontroll. (Ikkje bra.) Bilen ble godkjent, men han ville bare ha sagt at jeg måtte bytte bakre potte på eksosanlegget, og dertil sveise i skjøten mot varmepotta på høyre side.
– Jaha, tenkte jeg, det var da rart for jeg har ikke hørt at bilen har hatt noen lekkasje. Ikke skjønte jeg hvorfor han pratet om at den bråkte så fælt heller, snarere tvert i mot har den gått ganske stille og jevnt etter at jeg fikk byttet til elektronisk tenning.

Jeg startet bilen og hørte umiddelbart at det bråkte noe mer enn før. Men ok, han hadde jo sagt at potta måtte byttes. Da jeg svingte ut på E18 derimot kom det en drastisk endring i lydkarakteristikken.
– Pæng! TsjokktsjokktSJOKKTSJOKKTSJOKKTSJOKK!!!!
Bilen føk frem som et gult, rundt, lite helikopter på fire hjul uten rotor på taket. Tror jeg gjorde meg bemerket hele veien til Töcksfors og enda inn til Skarbol. Hadde meldt venninne om at jeg hadde eksoslekkasje, og av hensyn til hennes naboer slapp jeg gassen, og trillet fram til gårdsplassen hennes – nesten lydløst. Da jeg skulle reise ga jeg nok en advarsel og ba minstemann om å hente hørselvern. Både han og de to søstrene, mamman og jeg holdt på å le oss fordervet da jeg fyret opp bilen. Det var som gul, liten eksplosjon av lyd på gårdsplassen. Det ble en kort tur innom sentrum denne gang, der jeg handlet minst mulig og kun det aller nødvendigste. Jeg ville hjem og få byttet potte uten større oppmerksomhet!

Fra fredag til søndag har jeg vært på jentecamp med cross og endurokjøring. Endelig fysisk trening, og utrolig godt å få ut ukas frustrasjon, spenning og stress i konkret fysisk aktivitet. All ære til Irene og Kine for et flott opplegg. Bare avissakene om arrangementet er skrevet, bildene lastet opp og bloggen er ferdigskrevet skal jeg «call it the day». Er det rart denne uka virket som et helt år?

Ettersom treningsrommet jeg bruker ligger i regjeringskvartalet, sier det seg selv at det ble lite styrketrening denne uka. Man kan heller si at styrken skred frem på det mentale planet…

[NB! Bak lenkene finner du filmsnutter fra Oslo siste uka.]

This slideshow requires JavaScript.

Mandag  Sykkeltur 0,5t, gåtur 1t= 1,5t
Tirsdag – Gikk rundt i byen hele dagen – trim = 1t
Onsdag – Sykkeltur 0,5t + 1t gressklipping= 1,5t
Torsdag Bobla på EU-kontroll – null trim
Fredag – Crosstrening 1,5t
Lørdag – Cross 1t + endurokjøring 1t 10 min=2t 10min
Søndag – Gikk 1t

Tilsammen: 8t 40 min

Dette innlegget ble publisert i 22. juli, Dette er livet, Enduro. Bokmerk permalenken.

6 svar til En uke – som et helt år

  1. Ragnhild sier:

    Alt i orden, Cleo😉
    Mange inntrykk å ta inn i löpet av en uke, ja!
    Fine bilder!! For noen opplevelser! Flott nevö, forresten!!
    Jeg tar bare bilder av liten pus om dagen. Nå ligger hun ved siden av meg i sofan, heldigvis. Hun blir til et lite monster om kveldene, har jeg funnet ut. Hun har värt halvveis opp i gardina og föket rundt som en strek. Opp i sofan via mine bein….fyk fyk rundt omkring. Jeg er livredd for tottelottene mine, tör ikke röre de. Kom innom för hun blir til en stor, bedagelig damepus, da!!

    • ktmcleopatra sier:

      Veldig fin nevø:) Var noen småjinter som kikket mer enn en gang på ham når vi gikk forbi;)
      Lille pusen er bare så herlig, nuskelusketuskepussiluskegossekosselossenosse…
      Bare eksospotta er bytta på den gule runde (bestilt ny) så kommer jeg for å se lille nurk. Selv gamlekatta Priscilla turner i gardinene når kvelden kommer, men hun er tung og seig, så det går dårlig…
      (Beklager skrivefeil i blogg, satt og skrev og lastet opp biler i gata…bilde kommer i neste blogg. Har ikke bredbånd hjemme, men hva gjør man ikke for å holde tidsfrister?)

  2. Tale Grøtte sier:

    Så fort som tiden går hos deg, er det et mysterium hvordan du greier å holde deg så ung! Håper sommerferien blir begivenhetsløs og døsig:-) God sommer!

    • ktmcleopatra sier:

      Hei kjære deg,
      du er vel i dalstrøka nordafor denne uka? Eller blidde det inget av? Etter minnestunden i dag kan jeg se framover – trenger å hvile om jeg skal holde koken i like mange år som Metusalem. Nærmer meg de 150 allerede, så takk for komplimentet om mysteriet ung!
      God sommer til dere, gleder meg til å se dere igjen:)

      • Tale Grøtte sier:

        Det var fantastisk på fjellet og jeg er nyervervet medlem av DNT med store ambisjoner om å fly på fjølle. Vurderer egen osmundolavsonvinjeDNT-blogg, nå!

  3. ktmcleopatra sier:

    Herlig – vi har en avtale i framtida om å fly på fjølle. Skulle ønske jeg var tøffere i høyden, for jeg er jo så glad i å klatre! (Renset takrenner i går, og fløy på taket – kjente geleen i beina relativt raskt og klamret meg til blekkplatene i to kjære minutter før jeg klatret ned igjen…) JA til blogg – nå!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s