Spinnin' Wheels!
Du kom inn i mitt liv for fire år siden. Du ville så mye mer enn jeg kunne forstå. Stor og tung som du var, hadde jeg problemer med å følge deg og din vilje. Ditt trauste tempo, som en traktor inn i evigheten.
Det gikk to år før jeg forsto det du prøvde å fortelle meg: Gi gass og hold blikket langt frem. I stedet brukte jeg tida på å dra rullgardina opp og ned. Jeg sparket deg i skinnleggen og skrek mange ufine gloser. (Tidligere blogginnlegg kan bekrefte dette.) Jeg fikk det ikke til. Jeg var redd. Frustrert. Sint og oppgitt. Jeg mestret deg rett og slett ikke. Jeg mestret ikke meg selv, og det vi sto framfor. Samspillet med deg var en utfordring jeg brukte laaang tid på å forstå. Du ble lei deg og sliten. Da jeg endelig skjønte, var det nesten for sent. Du var blitt sliten av meg. Mens jeg hadde knyttet veldig sterke bånd til deg.
Det er vanskelig å gi slipp på deg, du har tjent meg hver time, hvert minutt vi har tilbragt sammen. I kulde og varme, gjennom tørt og vått, gjørme og sand. Nå feller jeg noen tårer ved tanken på at våre veier skilles. Din erstatter har kommet til oss, du har ærbødig takket av, med respekt for det som måtte komme. Og det som har vært. Nye individer står for tur – du skal lære andre å håndtere deg. Jeg ønsker deg lykke til videre på ferden.
Du och jag, Moppe. Du och jag.
Mandag – Styrke og utholdenhet – tredemølle, roing, vekter – 1t
Tirsdag – Gikk en tur rundt Frognerkilen med «magisk Tale-kjole», ble stoppet av syklist… – 1t
Onsdag – Stressgåing til avtaler – 50 min
Torsdag – Gressklipperfantomet trer av – 1t
Fredag – Moppe II
Lørdag – Enduro: 1t 10min
Søndag – Ødelagt i kroppen etter kælving på nye Moppe…
Tilsammen – 5t
Life and racing 
(Akkurat nå når jeg skal skrive noen linjer her, begynner JC å kjefte for fullt inne på kjökkenet pga Joakim som har en slags tvangshandling når det gjelder melk. Han MÅ liksom lure seg til å duppe brödbiter i melka…og så fölger på mystiskt vis hele handa med nedi mjölkeglasset…)
Jaja, back to blog!
Jeg lurer på en ting (uten å såre noen fölelser): Hvis moppe hadde värt et levende vesen, tja la oss si en feltritthest (;)), hadde det da blitt en minnestund a la Michael Jackson??
Fnis og fnis…
Neimen jo, sikkert trist å skilles fra en tro tjener…men flere vil dukke opp på din vei!!
Lykke til videre!
Det gjör egentlig ikke noe om jeg sårer noen fölelser…men jeg vil ikke såre noenS fölelser…ååååddddjjjjjeee, alltid blir det feil!
Moppe har jo følelser, han står på et verksted i Mysen og gråter nå 😉
Og om han hadde vært levende, så måtte jeg beskyttet og passet på ham resten av livet, og vi måtte hatt en andakt og minneverdig seanse til uka. Et siste farvel og lykke til på ferden, liksom. Som du skjønner har jeg lett for å knytte meg til de jeg pusler mye med. Som blomstene mine, huset mitt, Bobla etc etc. Til og med E fikk klump i halsen da han leste «nekrologen» over. Moppe ble kjæledeggen som vi puslet med i garasjen time ut og time inn.
Til uka skal jeg stelle pent med Moppe for siste gang – han skal få nye klistremerker og shaines opp før han skal forlate meg. Det er best å forlate skipet mens det er skinnende rent og blankt, ikke når det er i ferd med å synke!
mvh
Skipper Worse
PS! Til tvangshandlingen med melk: jeg fikk en assosiasjon til en bok om livsvisdom der en unge på fem år har skrevet at det han har lært i livet er at det ikke går å skjule brokkoli i et glass melk…det går ikke å skjule en lubben hånd nedi der heller 🙂