Mitt første møte med Sachs 50 ccm – Tempo Corvette

På telttur med Tempo Corvette

Det var i det Herrens år 1985. Jeg og Siw hadde vært hos Sørine (også kalt Madam Mim pga den rufsete hårsveisen), der vi hadde kjøpt Dundersalt og «Grønne sure» i den provisoriske kjøkkenkiosken hennes. Det vi ikke hadde tenkt stort på var den lange veien hjem. Å gå 7 kilometer for å kjøpe godteri er ikke vanskelig. Men å hjem igjen??

Farmor og farfar bodde rett ved Sørines kiosk. Og de brukte jo stort sett å si ja om vi barnebarna hadde noen rimelige ønsker. Denne gang var mitt ønske litt i overkant av ferdighetene, og utenfor rimelighetens grenser, for å si det mildt. Jeg visste at det sto en gammel moped i vedskjulet. Min fars juvel skulle det vise seg på et senere tidspunkt. Jeg foreslo forsiktig for farfar at jeg godt kunne kjøre mopeden «hjem».

Farfar var jo så snill og grei og avklarte bare at jeg kunne gire. (Selvfølgelig kunne jeg det!) Hjelm fikk vi tenke på neste gang. En viktig detalj hadde dog aldri festet seg til hjernebarken: Clutch. Så jeg girte uten clutch, med Siw bakpå. Det gikk så det suste både en og to og tre ganger,  helt til vi kom til Eidet og var 4 km hjemmefra.
– Skrrrrrrrrrrrrap. Skrrrrrrrrrraaaaaaaaaaaaaaap. SKrrrrrrrrrrrratsj. Host. Stopp.
Det var allerede blitt sent på kveld, og vi visste at det ville bli problemer hjemme. Derfor var veien til telefonkiosken utrooooooooooolig laaaaang (selv om den tilfeldigvis var plassert ved veikrysset der mopeden stoppet…)

Vi kranglet om hvem som måtte ringe etter hjelp. Ingen tvil om at jeg satt dypest i det. Tilfeldigvis hadde vi akkurat ei krone igjen etter Dundersalt-hamstring, så vi fikk ringt og jamret vår nød. Mamma var sint, og visste at pappa ville bli rasende pga juvelens raske forfall, men hun tok allikevel verste støyten før hun hentet oss. Pappa måtte jo underrettes for å få fraktet mopeden hjem. Han jamret seg omtrent en ukes tid tror jeg.

Til alt overmål viste han seg fra en ny side: Han jobbet hver kveld med å pusse opp doningen, overhalte motor, lakkerte, fikk sydd nytt sete. Og på 16-års dagen en måned etter fikk jeg svart Nolan-hjelm og lov til å «overta» mopeden – mot en GRUNDIG opplæring i bruk av clutch.

Av alle mopeder på denne tida gikk min fortest. Selv med en tung person bakpå gjorde denne doningen 75 km/t!! Det er til å få tårer i øya av, den dag i dag.

Mandag  Styrke- og utholdenhetstrening – 30 min på tredemølle (vel 5km) og 30 min styrke= 1t
Tirsdag – Styrke- og utholdenhetstrening – 10 min roing, 12 min tredemølle og 35 min styrke = 1t
Onsdag – Kun gåtur t/r jobb (aldri medregnet)
Torsdag  Sykkeltur rundt Rømsjøen (girwire røk etter 4km….) – 1t 40min
Fredag – La sammen 1 kubikk med ved, kappet med motorsag og kløyvet med øks – 4t
Lørdag – Endurokjøring – 1t 35 min
Søndag –  Kort sykkeltur – 40 min

Tilsammen – 9t 45 min

Dette innlegget ble publisert i Da jeg var ung. Bokmerk permalenken.

7 svar til Mitt første møte med Sachs 50 ccm – Tempo Corvette

  1. Turbo-Lalla sier:

    Ååååhhh VROOOOM VROOOOM!
    Mopedtid i mitt hjerte!
    Antar at bestefar ikke var så rolig inni seg akkurat den gangen?
    Jeg kjörte honda camino…den savner jeg den dag i dag.
    Oppover gatua sa det klonk og så var det slutt. Det var kardasken som rauk, serru..kardasken ja! Eller kardangen som det vel egentlig het … hehehe..

  2. ktmcleopatra sier:

    Hihi, den leie kardasken🙂
    Mopedtid og Bobletid – da kosa vi vårs da gitt! «People, people – people get movin’ – feel the rhytm…»
    Caminon ja, var ikke den svart?? Du og Maya hadde sånne automatmopper. Slapp hele clutch-problematikken. Men tok’n kvæll i gatua?? Å gjorde du da? Gikk him??
    Farfar var nok kanskje urolig. Eller så var han helt rolig, tror aldri jeg så ham gira eller sint eller aggresiv. Men han var rapp i kjeften – litt lik din far…😀
    Klonk klonk.

  3. Baron Von Tullebukk sier:

    Hmmm…. Hvem kunne tro at juvelene til faren din var en moped. Dårlig gjort å ikke clutche juvelen syntes jeg. Det lugga nok godt inni der der da ja. Masse gass på juvelen uten clutch ække bra. Men du har jo rasa motorer etter dette også, men dog av andre grunner enn clutch(bruk)…. Gi gass!!!

    • ktmcleopatra sier:

      Synes du ripper opp i unødvendig vondt her, Von Tullebukk.
      Du tillegger juvelen følelser, og da får jeg ytterligere dårlig samvittighet for noe som tross alt skjedde for 30 år siden.

      Har jeg rasa flere motorer? Om jeg ikke husker feil var det en tullete Baron som satte inn det fuktige oljefilteret…?😀

  4. Baron Von Tullebukk sier:

    Ja det stemmer det. Baronen satt i et fuktig filter. Men Von Tullebukk er ikke skyldig i drap selv om han ladet pistolen. For det var du som tok den opp å skjøt……🙂
    Von Tullebukk kunne heller ikke forutse og ane konsekvensen av luftfuktigheten i garasjen kunne påvirke et oljefilter på den måten. Baronen handlet i god tro og beste gjerninger… Forøvrig blir tullebukken rørt og varm om hjerterota når du vier fremtiden på å gi gass på ditt aller beste.

    • ktmcleopatra sier:

      Ja, her skytes det stadig, uten at det hjelper nevneverdig på noe som helst. Stort sett til egen og andres frustrasjon.
      Å handle i god tro bruker å fungere som slim – man sklir igjennom med æren i behold. Og det gjorde både, du motoren og jeg, heldigvis. Men skjegget i postkassa kostet jo noen høvdinger mer enn lommeboka rommet, så det hadde sin pris. Hyggelig å varme hjerterøttene litt😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s