Musespor i snøen og is i rubben

Hopp Karoline, hopp!

Hun hadde nok merket vibrasjonene i skiløypa lenge før jeg så henne. Hun forsøkte å gjemme seg i et stavhull og dekket snøen litt over seg. Men mitt falkeblikk ante ugler i mosen. Eller mus i snøen. Hun lå musestille (he he) mens jeg dro fram mobilkameraet. Og tror du ikke jeg fikk henne med på en liten snutt – jeg pirket bort i henne med fingeren, skal si hun fikk fart på seg. Pilte avgårde som bare en mus kan.

Jeg måtte innrømme for meg selv at den musa var ganske søt ute i sitt rette element. Fikk nesten lyst til å klappe henne litt forsiktig.

Senere på turen kom jeg inn i snøstorm og fikk tråere og tråere ski. Da jeg stoppet og tok de av fant jeg det som felte Hjelmeset under OL-stafetten i Vancouver i 2010: Is i rubben. Og is i klisterrestene fra forrige uke (noen bør rense skiene sine…)

Turen startet klokka åtte på morran. Står opp tidligere for hver dag, og må derav tidligere i seng. Skjønner ikke hvor det skal ende. Nå er det jo snart så noen må lese for meg på senga, etter at jeg har sett ferdig barne-tv. Gullrekka tok jeg farvel med for mange uker siden.

Torsdag var jeg oppe kvart over fem på morran. Da var det ti kuldegrader og friskt. Kvart over sju var jeg ute og gikk tur i strålende sol – krysset landegrensa og fikk med meg vårens vakreste tegn: En svane som nøt elveoset mot Sverige. Rank, vakker og hvit. Perfekt. Og kameraet lå hjemme – så det blir «billigkopien» fra mobilen som vises frem. Gleder meg til vi har chip med speilreflekskamera montert til øyeeplet, som sender bildene rett til pc. Skal dele mange gode øyeblikk med omverden da. Det ble mitt siste bilde med den mobilen. Nå har den takket for seg med to blink og rare striper over skjermen.

Lørdagen rant og et fantastisk vårvær gledet østlandssjeler. Jeg fikk en fantastisk treningsdag med endurokjøring i halvannen time – inntil jeg velta inntil en snøkant og fikk beinet i klem. Kram snø og tung motorsykkel=dønn fast. Jeg fikk panikk og begynte å vri beinet for å ikke brenne meg på eksosen. Da jeg twista hardt og dro samtidig hørtes et «snap» like under kneet. Jeg kjente at ikke alt var som det skulle, men adrenalin i kroppen skjuler mye smerte. Først da jeg sovnet i en stol på verandaen, i sola – med kjøreutstyret på – og våknet en time senere og ikke kunne gå, skjønte jeg at noe riktig galt var fatt. Det ble en lang natt. Og min avsluttende skitur for uka – som skulle finne sted i dag – kan bli svært kort…

Mandag: Hviledag
Tirsdag: Styrke/utholdenhet/kondisjon/balanse, 1t
Onsdag: Hviledag
Torsdag: Skitur 1t 40 min, Gåtur 50 min
Fredag: Skitur 3t
Lørdag: Enduro 1,5t
Søndag: Skitur 2t 20min (halleluja, det belastet ikke kneet!)
Resultat: 9,5t +

This slideshow requires JavaScript.

Dette innlegget ble publisert i Enduro, Musehistorier. Bokmerk permalenken.

2 svar til Musespor i snøen og is i rubben

  1. Ragnhild sier:

    YES!! Nå er du jo snart på döra her og vil ha te og frokost!!!
    Ang musespor i sneen…det har värt en lang vinter…nesten så jeg kan klare det!! (var ute og gikk på halvdårlig skare i går, nemlig) hehehe..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s