Kladdeføre og tryn

Disse kladdene kostet meg årets elgbilde!

Som vanlig skrudde Vårherre på snøbryteren på onsdag. Men han glemte å skru temperaturen ned. Så det ble en kram, tung herlighet som falt fra oven. Koselig syssel å måtte måke gårdsplassen for hundrede gang i vinter. Tonnevis med snø i biceps, og kink i korsryggen. Takk for det.

Uka startet fint med restitusjonsskitur etter cup-løpet på Lunner. Godt å bevege skrotten litt. Svært få av løpsdeltagerne som satt særlig ned på sine edlere bakdeler denne mandagen tror jeg. Fikk en tekstmelding fra Irene at hun ikke skulle «slenge» seg nedpå sofaen denne dagen. Tid for varsomhet og moderasjon.

Skituren var en glatt affære, men jeg staket meg rundt i to timer. Og følte kroppen sank hen i hvilemodus etterpå. Da var det bare å lesse i bilen og sette kursen mot hovedstaden. Tirsdag hadde jeg ukens eneste hviledag. En sannhet med modifikasjoner. Var nemlig med en venninne på «allidrett» – en seanse for barn UNDER skolealder. Ja, tidlig krøkes osv. Det var mange barn, og mye ståk. Sarte bondesjeler som min skrur over på autopilot. Vel hjemme hadde venninnen to meget trøtte barn som hylskrek av utmattelse. Minstegutten lo da han fikk se senga si. Et minne jeg tar med for livet. Etterpå ble det fristund med gull i munn – en god tekopp og nogo attått. Sånn som venninner skal ha det.

Hadde det ikke vært for at jeg glemte skiene hjemme i bygda, så skulle jeg vært med på skidag på jobben onsdag. Men altså… Greit å jobbe litt også. (Det var visst tåkete i marka, og svært lite å se annet enn sine egne skitupper.) Jeg tok en rask 45 minutters økt i styrketreningsrommet i stedet. Begynner å bli dreven på tredemølle nå, kjenner at kondisjonen er ganske god. Og jeg løfter tyngre vekter litt etter litt.

På vei ut i de dype skoger måtte det jo begynne å snø. Det var jo onsdag, og da slås bryteren på som jeg har nevnt tidligere. Derfor ble snømåkingen og torsdagens skitur en særdeles tung aff’ære. 20 cm tung snø på to dager, stiv kuling og snøstorm, null skispor annet enn de jeg tråkket sjøl, og stive snøsplinter piskende i ansiktet. Nesten umulig å se hånda foran seg. Godt man er kjent i skogen her, ellers hadde jeg nok ikke vært hjemme ennå.

Trodde jeg hadde smurt riktig, men temperaturen var svært varierende, og da jeg kom oppover i skogen ble skiene høyere og høyere. Det kladdet noe helt forferdelig. Mens jeg strevde med å få av kladdene så jeg noe som beveget seg majestetisk der borte i snødrevet og innbilte meg først at den jevne bevegelsen måtte være en lassbærerkran (skogsarbeid i området) – da jeg fikk summet meg og tørket snøen av solbrillene så jeg at det var en svær elg. Jeg ble målløs, prøvde å dra kameraet ut av sekken men glemte at jeg hadde kladder under skia. I det jeg fikk kameraet ut av sekken trynet jeg. Skier og staver til alle kanter. Alt jeg fikk tatt bilde av var sporene etter elgen. Ti meter foran meg!!

Mandag – skitur, restitusjon (2t)
Tirsdag – hviledag med allidrett for barn…
Onsdag – effektive minutter med styrketrening (45 min)
Torsdag – 0,5t snømåking og skitur på kladdeføre i snøstorm (2t)
Fredag – 1t snømåking (fjernet hele haugen utenfor gangvinduet) og deretter skitur på nydelig føre – godt feste og herlig diagonalgang – (2t)
Lørdag – snømåking 0,5t + enduro i skikkelig snøspor – 5 runder+ (50 min)
Søndag – skitur på herlig føre (begynte å snø…) – rask diagonalgang (2t 50min)
Resultat: 10,5t + snømåking 2t

Denne bildekrusellen krever javaskript.